Årsrapport 2024

Bankens organisering av risikostyring og compliance er underlagt en rekke bestemmelser, i hovedsak knyttet opp mot Finansforetaksloven. Banken har en risiko- og compliancefunksjon, der de viktigste oppgavene er knyttet til risikostyring, risikoovervåking, rapportering og ICAAP-prosessen. Funksjonen vurderer også bankens prosedyrer, rutiner og systemer for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelse og annet relevant personale om tiltak som skal iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Funksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere compliancerisiko, samt sikre at etterlevelse overvåkes. Risiko- og complianceansvarlige rapporterer til adm banksjef, men kan også rapportere direkte til styret ved behov. Risiko- og complianceansvarlige har møterett i kredittkomite og ledergruppen. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til bankens styre. Risikostyring og compliance-funksjonen ivaretas av 1,3 årsverk i banken.

Iht. Finansforetakslovens § 13-6, pkt. 4, skal banken ha et risikoutvalg oppnevnt av styret som skal overvåke og styre finansforetakets samlede risiko og jevnlig vurdere om finansforetakets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfanget av virksomheten.

I RørosBanken er det etablert et felles risiko- og revisjonsutvalg som ved utgangen av året består av et samlet styre. Leder Risk og Compliance er sekretær for utvalget.

Det mest omfattende risikoområdet for banken er kredittrisiko. Med kredittrisiko forstås risiko for tap, samt risiko for ekstra kostnader knyttet til at bankens låne– og kredittkunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser iht. avtaler. En rekke krav og rammer er fastsatt i egen policy som følges opp med løpende rapportering til ledelse og styre. Kredittrisiko er nærmere beskrevet i notene 5-14 i regnskapet.

Kredittrisikoen styres løpende i henhold til bankens kredittpolicy, kredittfullmakter og rutiner for kredittgivning. Kredittrisikoen søkes minimalisert gjennom kritisk vurdering av kundenes betjeningsevne, økonomi og sikkerhet og gjennom tett oppfølging av utsatte engasjement. Styret mottar månedlig rapporter på bankens kredittrisiko. Det rapporteres på rammer fastsatt i bankens kredittpolicy, på status fordelt på PM- og BM- porteføljen, utvikling i kredittporteføljen, avvikssaker boliglån ift utlånsforskriften, mislighold og utsatte engasjementer. Utviklingen i PM- og BM-porteføljene følges nøye.

Risikoklassifisering er en integrert del av bankens kredittvurdering. Bankens fullmakts-system tar hensyn til risikoklasse ved innvilgelse av nye kreditter. Bankens risikoklassifiserings-modell er utarbeidet av Eika og basert på statistikk og sannsynlighet for mislighold (PD – probability of default). Grunnlaget for klassifiseringen er basert på kundens betjeningsevne.

Likviditetsrisiko er risiko tilknyttet til om banken er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker vesentlig. Likviditetsrisiko er styrt ut fra en del eksterne rammer knyttet til ulike nøkkeltall, samt noen egenpålagte rammer. Likviditetsrisiko er beskrevet nærmere i note 3 til regnskapet sammen med andre type risikoer knyttet til bankdriften.

Bankens styre har vedtatt at bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert, i hovedsak med innskudd.

Styringen av bankens likviditetsbehov baserer seg på likviditetsbehovet i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekkrettigheter, størrelsen på likviditetsreserver og lengden på tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Styret har fortløpende oppmerksomhet rettet mot likviditetsstyringen. Målet har vært å opprettholde en god fordeling av forfall på alle innlån i de kommende 3 - 5 årene. Styret mener at dette er oppnådd og at likviditetsrisikoen kan betegnes som lav.

Bankens styre har vedtatt at bankens markedsrisiko skal være lav/moderat.

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i aksje-/verdipapirkurser, valutakurser og endringer i markedsrenter. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens eiendels- og gjeldsside ikke er sammenfallende. Renterisikoen oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i norske og internasjonale penge- og kapitalmarkeder.

Bankens styre har fastsatt rammer for bankens innlåns- og plasseringsvirksomhet og gjennom dette begrenset renterisikoen. Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer omfatter verdipapirer utstedt av stat, kommune og kredittforetak (OMF). Fra og med januar 2023 har banken utkontraktert forvaltning av obligasjonsporteføljen til Eika Kapitalforvaltning AS ut fra gitte rammer/mandat.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.

Den operasjonelle risikoen blir bl.a. fulgt opp ved hjelp av verktøy som Kritiske Risikoindikatorer (KRI’er). Styret mottar kvartalsvis en statusoppdatering på bankens KRI’er. I tillegg mottar styret kvartalsvis rapportering på interne og eksterne hendelser i banken. Det gjennomføres årlige risikovurderinger av alle områder i banken. Disse danner grunnlaget for kontrollhandlinger som følges opp gjennom bankens system for internkontroll. Administrasjonen og styret arbeider kontinuerlig med forbedringer av den interne kontrollen gjennom oppdateringer av retningslinjer, policyer og rutinebeskrivelser. Til støtte i dette arbeidet benytter banken i stor grad Eika ViS som har spesialkompetanse på virksomhetsstyring, og løpende krav fra myndigheter på risiko og kontrollområdet.

Personvern er et viktig område i bankens daglige drift. Styret har vedtatt egne policy-dokumenter og rutiner på området. Policyen gjelder behandling av personopplysninger, som er enhver opplysning som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson. Policyen gjelder både der banken er behandlingsansvarlig, samt der banken er databehandler. Policyen ivaretar behandlinger av personopplysninger for de registrerte, ansatte og kunder. Banken har utnevnt en egen DPO (Data Protection Officer) i 2024 som er innmeldt til Datatilsynet.

Antihvitvask-arbeidet i banken baserer seg på «kjenn din kunde»-prinsippet, og er et av de viktigste virkemidlene for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. «Kjenn-din-kunde» innebærer en rekke plikter og rutiner som skal gjennomføres ved inngåelse av kundeforhold og den løpende oppfølgingen. Dette gjøres gjennom blant annet legitimasjonskontroll av kunden og undersøkelse av formålet med kundeforholdet. Bankens rutiner og retningslinjer skal til enhver tid være oppdaterte i henhold til hvitvaskingsregelverget (Lov om Hvitvasking med tilhørende forskrift og rundskriv fra Finanstilsynet).

Alle ansatte har obligatorisk opplæring innenfor flere områder som gjelder operasjonell risiko en gang pr år. Kompetanseoppdateringen er tilpasset den enkeltes rolle og/eller funksjon i banken. Dette gjelder også styrets medlemmer iht. styrets kompetanseplan.

Bankens resultat før tap og skatt for 2024 ble 160,9 mill. kroner mot 135,3 mill. kroner i fjor. Dette er historisk godt resultat for banken. Netto tap på utlån mot kunder er i 2024 bokført med 33,5 mill. kroner mot et tap på 44,7 mill. kroner i 2023.   

Det er beregnet skatt med 27,7 mill. kroner (19,7 mill. kroner i 2023) slik at nettoresultatet av ordinær drift er 99,7 mill. kroner mot 70,9 mill. kroner i 2023.   

Bankens totalresultat endte på 88,4 mill. kroner. Differansen fra ordinært resultat er på 11,3 mill. kroner og er knyttet til verdiregulering av aksjer over Andre inntekter og kostnader. Resultat etter skatt gir en egenkapitalavkastning på 9,1 % mot 7,2 % i 2023. 

Rentenetto er 2,49 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 2,24 % i fjor. Bedring i rentenetto skyldes i stor grad markedsrenten gjennom året. Vi forventer en fortsatt høy rentemargin i starten av 2025, men at forventede rentenedsettelser vil redusere rentemarginen utover året. Dette igjen er avhengig av utvikling av inflasjonsnivået i landet. Netto renteinntekter utgjør 208,6 mill. kroner i 2024 mot 184,1 mill. kroner i 2023.  

Det har vært økning i provisjonsinntekter både fra forsikring, verdipapirformidling og Eika boligkreditt, mens inntekter fra betalingsformidling er redusert. Andre inntekter eksklusive verdipapirer utgjør 18,5% av totale inntekter, tilsvarende i 2023 var 16,2 %. 

Utbytte, realisert og urealisert gevinst på verdipapir på 11,2 mill. kroner bidrar godt til bankens gode resultat. Tilsvarende tall for 2023 var 22,8 mill. kroner.  

Driftskostnader for 2024 utgjorde 108,9 mill. kroner mot 111,7 mill. kroner i 2023, dvs en nedgang i andre driftskostnader på 2,8 mill. kroner. I dette har personalkostnader økt med 4,5 mill. kroner (8,0%), i hovedsak knyttet til økning årsverk, men også lønnsoppgjør i tråd med utviklingen i samfunnet ellers. Andre driftskostnader er redusert med 7,1 mill. kroner i hovedsak knyttet til IT-kostnader og fjorårets konverteringskostnader. Kostnadsprosenten justert for verdipapirer ved utgangen av 2024 utgjorde på 42,1% mot 49,8% i 2023.

Netto misligholdte lån over 90 dager er ved utgangen av 2024 på 12,7 mill. kroner mot 25,3 mill. kroner i 2023. Andelen misligholdte lån utgjør nå 0,14 prosent av totale utlån inklusive EBK-porteføljen. Andelen kredittforringede engasjement utgjør 1,9 prosent av totale utlån inklusive EBK porteføljen. Tilsvarende andel i 2023 var hhv 0,28 prosent og 1,26 prosent.

Totalt er det resultatført tap på 33,5 mill. kroner i 2024, mot 44,7 mill. kroner i 2023.

Misligholdte og kredittforringende engasjement er under kontinuerlig oppfølging. Bankens økning i tap de to siste årene er i hovedsak knyttet til nedskrivning av et enkelt engasjement. Det forventes rettsavgjørelse i denne saken i løpet av 2025.

Banken gjennomfører fortløpende en grundig vurdering av engasjement for å avdekke mulige individuelle tap, og gjør avsetninger i henhold til dette. Sammensetningen av bankens utlånsportefølje gjør at de fremtidige kredittapene forventes å være lave.

Total utlånsportefølje inklusive EBK utgjør 9.019 mill. kroner pr 31.12 2024, mot 8.901 mill. kroner ved utgangen av 2023. Utlånsveksten på egen balanse har siste 12 måneder vært 116 mill. kroner eller 1,6 prosent. Utlån i Eika Boligkreditt (EBK) er tilsvarende redusert med 2,9 mill. kroner ( -0,2 prosent) siste 12 måneder.

Utlånsporteføljen til personkunder, inkludert EBK, utgjorde 6.915 mill. kroner. Total portefølje i EBK utgjør 1.834 mill. kroner tilsvarende 26,5 prosent av lån i privatmarkedet.

Starten på året har vært preget av sterk priskonkurranse på boliglån, som har medført at veksten har vært lav siste 12 måneder. Det er iverksatt konkrete tiltak for å øke aktiviteten, og det forventes å gi en positiv effekt fremover.

Utlån til bedriftsmarkedet utgjør brutto 2.104 mill. kroner, og er økt med 82,5 mill. kroner siste 12 måneder (4,1%). Bedriftsmarkedet utgjør nå 29,3 % av alle lån i egen balanse. Bankens totale nedskrivninger ved utløpet av 2024 er 90,8 mill. kroner.

Myndighetene fastsetter et minimumskrav til bankens egenkapital. Rørosbanken fikk fastsatt et kapitalkrav (pilar 2-krav) i 2023 som utgjør 2,8 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget etter finansforetaksloven § 14-2. Minstekravet skal oppfylles med minimum 56,25 prosent ren kjernekapital og minst 75 prosent kjernekapital. Foretaket skal ha en samlet buffer ut over minstekravet bestående av ren kjernekapital, for å dekke summen av de til enhver tid gjeldende bufferkrav i pilar 1. Det vil si at banken ved utgangen av året har et krav til konsolidert ren kjernekapitaldekning på 16,8%, inkludert egen fastsatt styringsbuffer.

Banken har ved utgangen av året en konsolidert ren kjernekapitaldekning på 21,4%. Det vil si at banken har kapital godt over myndighetskrav og egenpålagt krav til kapital.

Basel IV eller sluttføringen av Basel III er vedtatt også i Norge og planlagt innført i starten av 2025. I sum vurderes dette å gi en positiv effekt på kapitaldekningen i standardmetodebankene og vil bidra til mere like konkurransevilkår i bankmarkedet. Særlig vil dette gjelde for boliglån.

Styret mener at dette er nødvendig for å ha en soliditet og finansiell styrke som sikrer tillit hos kapitalleverandører og ikke minst for å kunne utøve en ønsket rolle som partner i utviklingen av våre lokalsamfunn.