Årsrapport 2024

Som stort finansforetak øker de regulatoriske kravene til RørosBanken sitt bærekraftsarbeid og bærekraftsrapportering. Bærekraftsrapporteringen skal nå sidestilles med den finansielle, og følge standarder i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive slik at omgivelsene enkelt kan sammenligne RørosBanken sitt bærekraftsarbeid opp mot andre virksomheter.

Som en del av RørosBanken sin forpliktelse til bærekraft, deltar vi i Eika Alliansen sitt felles prosjekt for å møte kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Gjennom prosjektet har vi investert betydelige ressurser til å utvikle og iverksette løsninger som setter oss i stand til å etterleve de nye rapporteringskravene på en strukturert og effektiv måte. Prosjektet, som inkluderer 24 banker, representerer et strategisk tiltak for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles systemer som styrker bærekraftsrapporteringen i hele alliansen.

Ved å starte tidlig, allerede i 2023, har vi sikret en grundig tilnærming som inkluderer omfattende analyser av vesentlighet, samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner som NINA og CICERO samt utarbeidelse av veikart for implementering av EUs Taksonomi. Denne innsatsen gjør oss i stand til å forstå og håndtere vår påvirkning på klima, natur og samfunn på en meningsfull måte.

Vår tilnærming til CSRD er et eksempel på vårt engasjement for å skape langsiktig verdi for våre kunder og lokalsamfunn, samtidig som vi tar en lederrolle i å møte fremtidens krav til åpenhet og ansvarlighet. Vi anser dette prosjektet som et bærekraftstiltak i seg selv, fordi langsiktigheten setter oss i stand til å legge til rette for en helhetlig integrasjon av bærekraft i vår strategi, drift og rapportering.

RørosBanken vil fortsette å jobbe mot full bærekraftsrapportering med klimaregnskap fra 2026-2028.

RørosBanken utarbeidet sin første grønne strategi i 2020 og den var i utgangspunktet gyldig ut 2023. Med bakgrunn i organisatoriske endringer ble strategidokumentet forlenget ut 2025. Som en del av opprinnelig grønn strategi sertifiserte RørosBanken seg som Miljøfyrtårn 2021, med resertifisering våren 2024. Gjennom Miljøfyrtårn har RørosBanken utført en vesentlighetsanalyse hvor banken ser på hvilke områder av virksomheten som påvirker klima, miljø, mennesker og samfunn mest.

RørosBanken anerkjenner at vår største påvirkning er gjennom vår utlånsvirksomhet. CSRD rapporteringen RørosBanken må utføre fra 2026 setter krav til at banken må gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. I en dobbel vesentlighetsanalyse skal man ikke bare vurdere hvordan man påvirker, men også hvordan RørosBanken sin virksomhet blir påvirket av fremtidige klimaendringer og nye regulatoriske krav. RørosBanken er i prosess med å utarbeide en dobbel vesentlighetsanalyse og forventer at arbeidet med denne blir ferdigstilt i løpet av første kvartal i 2025.

RørosBanken er opptatt av å gi kundene en ansvarlig god rådgivning. Med ansvarlig god rådgivning menes det rådgivning som kan bidra til at kundene tar bærekraftige og gode valg. Informasjon og dialog omkring en eiendoms energimerke, og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan medføre er et aktuelt eksempel på ansvarlig rådgivning. Videre tilbyr RørosBanken en rekke produkter/lån som er ment som grønne lån og lån til omstilling. Tidsriktige produkter og rådgivere med riktig kompetanse innenfor bærekraft vurderer vi som et konkurransefortrinn i en stadig mer digitalisert konkurranse situasjon.

RørosBanken skal ikke ha kunder som har vesentlig virksomhet innenfor bransjene våpen, tobakk, pornografi, spillvirksomhet, kull og atomkraftproduksjon.

I juni 2024 vedtok Eika Banksamarbeid (EBS) en felles klimaambisjon for alle bankene i alliansen. Ambisjonen ble dannet som et svar på forventninger i markedet og nytt EU-direktiv på bærekraftsrapportering (CSRD). Den har som formål å posisjonere bankene i alliansen tydeligere overfor aktører i finansmarkedet, og gi bankene bedre tilrettelegging og støtte i arbeidet med klimaregnskap, mål og planer.

Ambisjon RørosBanken:

Netto nullutslipp for RørosBanken senest innen 2050, hvor vi i 2025 kartlegger og velger ut datakilde, datagrunnlag og hvilke ESRS vi skal rapportere på. I dette ligger en forventning at RørosBanken skal etablere et klimaregnskap for direkte og indirekte utslipp for årsregnskapet 2025 og at dette legger grunnlaget for hvordan RørosBanken skal omstille sin finansierte portefølje frem mot 2050.

Etablering av klimaregnskap, delmål og tiltaksplaner vil være nødvendige forutsetninger for at RørosBanken og alliansen som helhet skal kunne måle og redusere utslipp. På kort sikt er det derfor naturlig med arbeidsmål som fokuserer på å få disse nødvendige verktøyene på plass. Dette vil også være en del av forberedelsene til CSRD-rapporteringen.

Kunnskap, holdninger, atferd og kultur om bærekraft hos RørosBanken sine ansatte er nøkkelen til godt bærekraftarbeid og ansvarlig rådgivning ut mot kunde. RørosBanken ønsker å involvere hele banken i bærekraftsarbeidet og har startet en intern opplæringsplan som vi vil gjennomføre i 2025. Gjennom Eika alliansen har RørosBanken tilgang til et bredere kompetanse miljø innen bærekraft og de har ulike tilbud som vi benytter oss av:

• Eikas bærekraftuke, gjennomføres januar hvert år
• Kurs om ESG risiko i regi av Eikas kompetanse portal
• Diverse filmer med bærekraft tema
• BM bærekraftsmaler diverse bransjer
• Spesifikt kurs om bærekraft i landbruket

Bærekraft handler også om RørosBanken sitt arbeid med egne ansatte. Bankens arbeid for å sikre likestilling og mangfold, og for å utvikle ansattes kompetanse kan omtales som en del av bærekraftarbeidet. Dette handler om å sikre like muligheter for alle, men også om at bankens evne til å spille en relevant rolle i samfunnet blir bedre når sammensetningen av de organene som fatter beslutninger gjenspeiler samfunnet banken er til for.

I en bransje som utvikles raskt er det også viktig å sikre ansattes mulighet til å oppdatere seg, og opprettholde relevansen og verdien av egen arbeidskraft. Det er igjen viktig, både for den enkelte arbeidstaker, og for bankens evne til å ivareta sin rolle i fremtiden.

RørosBanken erstattet bankens fossil drevne biler med el-biler i 2023. 2024 ble derfor det første hele året hvor vi kun kjører på strøm. RørosBanken sine ansatte oppfordres til å bruke banken sine el-biler hvor det er hensiktsmessig. I RørosBanken sin reisepolicy oppfordres ansatte til å vurdere nødvendigheten av flyreiser. Flyreiser benyttes i den grad banken sine ansatte hospiterer på Oslo kontoret, eller motsatt, samt ved kundebesøk i Oslo regionen. Totalt innmeldte flyreiser for RørosBanken i 2024 ble 118, noe som er 30 færre flyreiser enn i 2023.

RørosBanken sitt hovedkontor ligger på Røros og banken har ansatte med ulik reisevei. I 2024 ble det gjennomført en kartlegging av ansatte sin reisevei med fokus på fossildrevne biler. Ansatte oppgir samlet i underkant av 100.000 km som sin reisevei. Våre ansatte i Oslo benytter seg stort sett av kollektivt tilbud da vårt kontor i Oslo har en beliggenhet nær sentrale kollektiv trafikk knutepunkt.

RørosBanken har gjennom den årlige innrapporteringen i Miljøfyrtårn god innsikt i egne direkte utslipp, gjerne omtalt som scope 1, scope 2 og scope 3.

Figur: RørosBanken sine egne utslipp 2024 innrapportert i Miljøfyrtårn.

RørosBanken anerkjenner at våre egne utslipp utgjør en veldig liten andel av RørosBanken sine totale utslipp, hvor finansierte utslipp er og blir den vesentlige utslippskilden.

Utlånsaktiviteten til RørosBanken er den mest vesentlige kilden for banken sin totale klimaavtrykk.

RørosBanken skal i løpet av 2025 kartlegge og rapportere boliglånsporteføljen privat marked for de mest energieffektive boligene i banken sin balanse. Enova sin energimerking standard er utgangspunktet for om et lån kvalifiseres som grønt boliglån. Kriteriene i våre modeller er: Alle boliger bygget f.o.m. 2012. Gjelder også for boliger bygget f.o.m. 2009, dersom lånet ble opprettet før 01.01.2022 og boligen ikke er en leilighet, samt energikarakter A, B eller C dersom lån er gitt før 2021, og energikarakter A eller B hvis lånet er gitt fra og med 2021.

For å kvalifisere under rapporteringen for grønn brøk må boligen ha energikarakter A. Grønn boligportefølje sammen med taksonomi berettigete bedriftslån vil utgjøre RørosBanken sin grønne brøk. RørosBanken har som mål å rapportere sin grønne brøk fra 2026.

Videre tilbyr RørosBanken lån til oppgradering av eldre boliger til en høyere miljøstandard gjennom miljøvennlige tiltak som gir minimum 30 prosent energieffektivisering, Banken har som ambisjon gjennom proaktiv rådgivning å bidra til at kundene investerer i miljøvennlige boliger og rehabiliteringstiltak for å sikre en høyere miljøstandard. Rådgivere BM etterspør energimerking på alle næringseiendommer som vi finansierer. Energiattesteten sammen med tiltaksliste vil danne grunnlaget for eventuelle omstillings lån RørosBanken kan tilby.

Fra 2026 vil RørosBanken rapportere sitt klimaavtrykk for hele sin utlånsportefølje.

Banken startet med bærekraftsrapport fom. 2. kvartal 2024

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Åpenhetsloven) trådte i kraft 1.juli 2022. RørosBanken er omfattet av lovens virkeområde, jf. Åpenhetsloven §2 og §3. Jfr. Også åpenhetsrapport på bankens hjemmeside.

RørosBanken hatt høyere langtidsfravær enn ønsket i 2024, men i Q4 var trenden nedadgående. Deler av langtidsfraværet er relatert til arbeidsforholdet og høy arbeidsbelastning over tid. Konverteringen til ny dataleverandør har vært en «indirekte» årsak til fraværet. Langtidsfraværet er knyttet til en avdeling. Det ble igangsatt tiltak på den aktuelle avdelingen tidlig, som vi ser har hatt en god og varig effekt. Dette ser vi også på resultatet i PULS målingene som er gjennomført kvartalsvis gjennom året. Stressnivå er redusert, og jobbengasjementet har hatt ei positiv utvikling. Vi har ved utgangen av 2024 ingen som er 100 % sykemeldt.

Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26 er virksomheter av en viss størrelse forpliktet til å gjennomføre en kartlegging av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og ufrivillig deltid. Offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte forpliktet til å gjennomføre denne kartleggingen.

Lønnskartlegging er en prosess der virksomheter kartlegger lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, samt vurderer om det forekommer ufrivillig deltid. Den skal utføres første gang for regnskapsåret 2021, og deretter hvert annet år.

For RørosBanken ble dette gjort for første gang for året 2024.

Det er viktig at virksomheten involverer ansatte, eventuelt tillitsvalgte, i prosessen for å sikre en naturlig inndeling av stillingene. Vi har hatt arbeidsmøte med tillitsvalgte der de ulike stillingskategoriene og kompleksiteten av stillingene har vært gjenstand for diskusjon. Lønnskartleggingen vil bli brukt som ett verktøy i forbindelse med lønnsforhandlinger i 2025.

Kravet om lik lønn for likt arbeid er også en del av lovgivningen, og kartleggingen skal bidra til å vurdere om det er risiko for lønnsdiskriminering. Vi har avdelinger der det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, men som kan knyttes til ulike utdannelse og rekruttering fra ulike markeder.

RørosBanken gjorde en kartlegging av sin verdikjede i 2024, hvor leverandører som leverer varer og tjenester til RørosBanken for over kr 300.000 må svare på et aktsomhetsvurderingsskjema. 6 leverandører har foreløpig svart på skjema. RørosBanken har ikke gjort funn i verdikjeden som tyder på brudd på ansatte sine rettigheter eller menneskerettigheter foruten et viktig unntak.

Nasjonal media gikk ut med en sak i mars 2024 hvor de henviste til at Luftftartstilsynet hadde gjort tiltak mot Danish Air Transport (DAT) med bakgrunn brudd mot norsk arbeidsmiljølov. DAT tok over etter Widerøe og opererer flyruten mellom Røros og Oslo, en flyrute RørosBanken ofte benytter (118 reiser i 2024). Oppslaget i media gjorde at RørosBanken rettet en dialog/kommunikasjon mot DAT med ønske om å legge trykk på at de innrettet seg etter norsk lov. Funnet gjorde at alle tjenestereiser med fly skulle godkjennes av nærmeste leder. DAT overgikk frister satt av luftfartstilsynet ultimo mai og ultimo august før de fikk varsel om tvangsmulkt i slutten av oktober. Når varslet om tvangsmulkt kom besluttet RørosBanken å redusere sine reiser til det absolutte minimum. I utgangen av november kom det varsel om at DAT hadde ordnet opp i påleggene fra tilsynet. RørosBanken har fra denne datoen åpnet opp igjen for flyreiser i tjenesten.

Hendelsen viser godt hvordan åpenhetsloven er med på å synliggjøre oppmerksomheten rundt ansatte sine rettigheter i vår vurderte verdikjede og den forventning til rapportering og åpenhet virksomheter nå kreves å ha/gi. RørosBanken vil fortsette å ha fokus på verdikjeden både oppstrøms og nedstrøms og vil prøve å påvirke aktører gjennom dialog og kommunikasjon. I ytterste konsekvens kan samarbeid eller kundeforhold avsluttes.

Samarbeid er å jobbe sammen med andre for å oppnå et felles mål.

Samarbeid er å sammen ta tak i utfordringer og gripe mulighetsrommet.

Samarbeid er å bli enige om hva vi skal gjøre, hvorfor vi skal gjøre det og hvordan vi skal jobbe.

Lokalsamfunnet er der vi Rørosinger bor og der vi skaper aktivitet i sosial samhandling.

RørosBanken skal gjennom sitt samfunnsengasjement og ansvar bidra til lokal næringsutvikling. Gjennom et nært samarbeid med lokalt næringsliv og god kommersiell innsikt skal vi bidra til å utvikle nytt næringsliv samtidig som vi utvikler det eksisterende.

Vi skal være en viktig støttespiller for aktiviteter som skaper gode oppvekstvillkår for barn og unge. Med stort fokus på et inkluderende samfunn og økt mangfold skal vi sammen med lokale lag, foreninger og organisasjoner legge til rette for mangfoldige interesser og muligheter for et aktivt og trygt sosialt liv.

I et samfunn som blir mer individualisert og hvor forskjellene øker, vil vi sammen med lokalsamfunnet være en pådriver for å ta vare på og utvikle mangfoldet, hindre utenforskap og gi flest mulig et liv som gir mening.

RørosBanken ønsker hele mennesker som trives. Mennesker som blir sett og hørt. Sammen bygger vi lokalsamfunn som skaper glede hele livet.

Vi setter frivilligheten høyt. Frivilligheten er en motor i et hvert lokalsamfunn, og RørosBanken skal bidra med drivstoff, olje og vedlikehold til denne motoren. Vi skal verdsette det frivillige arbeidet gjennom økonomiske tilskudd og samarbeid med lokale aktører til det beste for lokalmiljøet.

Det frivillige arbeidet har også et viktig sosialt aspekt. Man jobber sammen med andre for å oppnå et felles mål, man blir kjent med nye mennesker, man blir kjent med hverandres styrker og svakheter. Man lærer nye oppgaver og får bredere erfaringer. Man kan lære nye språk og kulturer å kjenne. Man blir inkludert og integrert. Disse og en rekke andre positive ringvirkninger gir dugnad og frivillig arbeid flere viktige dimensjoner.

Lokal næringsutvikling er som tidligere nevnt viktig for ethvert lokalsamfunn. RørosBanken bidrar økonomisk gjennom en årlig utdeling av gaver til allmennyttige formål, prosjektmidler, samarbeidsavtaler og stiftelsen RørosBankens Næringsfond.

I 2024 ble det bevilget kr. 300.000 til lokale lag og foreninger, gjennom den årlige utdelingen av gaver til allmennyttige formål.

Videre er det i 2024 bevilget kr. 500.000 til ulike prosjektsøknader.

Samarbeidsavtaler bidro med kr. 3.200.000 gjennom året til frivillige lag, foreninger og organisasjoner.

Vi er med dette en bærebjelke i lokalsamfunnet, og stolte over at vi i 2024 bevilget til sammen kr. 6.500.000 til felles beste for vår region. I tillegg har vi tatt initiativ til utvikling, vist engasjement og vært en aktiv samarbeidspartner med mange instanser i samfunnet.

Vi har stimulert til bo-lyst, bo-vilje og bo-evne.

RørosBanken bidrar også med gjennomføringsevne, kompetanse og møteplasser gjennom egeninitierte arrangement og i samarbeid med andre.

Som årets høydepunkt kan vi trekke frem næringskonferansen med 200 deltager og representanter fra 70 ulike foretak. Årets tittel var «Så mye mer enn en arbeidsplass» hvor vi satte fokus på arbeidslivet. Lokale og nasjonale historiefortellere ga sine bidrag til stor begeistring fra salen.

I tillegg arrangerte vi konferansen «Sammen om et rausere samfunn» med fokus på inkludering og mangfold for barn og unge. Dette på initiativ fra HEG IL. Sammen med Røros Idrettslag og Femundløpet arrangerte vi en frivillighetskonferanse hvor Øystein Pettersen og idrettspresident Zaineb Al-Samarai fortalte sine historier om idrett, frivillig arbeid og inkludering.

En god underliggende bankdrift, med ansvarlig vekst og sunn økonomi legger grunnlaget for at RørosBanken kan være en bærebjelke i samfunnet og vise en stor grad av samfunnsengasjement. Dyktige ansatte og en genuin interesse for å utvikle lokalsamfunnet til felles beste, muliggjør betydelige økonomiske bidrag til lokale lag, foreninger, organisasjoner, arrangement og næringsliv i vår region.